Så mye spennende på en busstur!

Initiativet for å se barnas hjem begynte med en gåtur til byen der et barn ville vise vei fordi vi ville gå forbi huset hans. Han viste stolt frem huset, hagen og lekene som sto ute. De andre barna ville også vise huset sitt, og da var vi i gang. Barna fikk innflytelse over planleggingen av denne delen av barnehagehverdagen sin. Deres ønske har gjort at det til nå er tatt tre turer i nærmiljøet og en lengre tur.

Det er denne lengre turer jeg vil beskrive. En lang tur som brakte frem mye undring og filosofering. Gleden var allerede stor da de fikk beskjed om at det ble fire bussturer for å komme frem og tilbake den dagen.

Da vi vente på buss nummer to fanget en lyd oppmerksomheten. Ale ble med for å se på byggingen av tunell. En utrolig koselig arbeider så interessen hos barna og tok initiativ til en lang dialog med de. Han svarte på hvorfor de hadde tegnet på fjellet, hva stålet på bakken var og hva det ble brukt til, hvordan man kjørte liften, hvem som var sjefen og mye mer. Barna ble kjent med arbeidsplassen hans og han utvidet horisonten deres på hva som finnes uti samfunnet.

For å gi barna et perspektiv på tid på bussturen fikk de hvert sitt ark med bilder av kjennemerker langs veien. Barna kalte det deres «kart». Et kart kan vise veien dit man skal, og det gjorde jo bildene. De fant bygningene og landemerkene langs veien og så at vi stadig kom nærmere det siste bildet som betydde av vi var fremme. Ordet kart var deres nærmeste referansepunkt på hva dette arket kunne være. Forrige tur vi hadde brukte de sitteunderlaga som kart.

Da vi gikk av bussen passerte vi en kirke og kirkegård. Dette ga mange nye spørsmål som hvordan og hvorfor dør man, hvem ligger i jorda, hva finner man dersom man tar vekk steinen og graver, hvordan kommer det nye barn? Vi gikk inn mot kirka og snakket om å ta hensyn til de som har begrav sine kjære, både besteforeldre og barn. Det ble jo da spennende å se om det var graver med barns navn. Temaet skapte ikke frykt, men naturlig undring og nysgjerrighet.

Utflukten hadde utgangspunkt i å bli kjent med her en utvidet forståelse av nærmiljøet. Gjennom det kom vi innom temaer bokstavelig talt fra vogge til grav. Fra fødsel, andre barnehager, arbeidsliv og til døden. Alt brakt frem av barnas nysgjerrighet og undring.

Vi fikk sett huset til barnet. Hun viste oss stolt hvor vi måtte gå for å finne frem, og ledet oss inn i hagen der vi hadde avtalt å sitte og spise maten vår. Etterpå lekte barna brannkonstabler på lekeplassen. Det er et populært yrke, for vi hadde om brannvern for to uker siden.